Hva en skadesløsholdelsesklausul faktisk flytter

I én linje. En skadesløsholdelse (indemnity)indemnitySkadesløsholdelse er et løfte om å dekke en annen parts tap som følger av en bestemt hendelse eller et bestemt krav.Mer i ordlisten er et løfte fra den ene parten om å dekke en navngitt type tap den andre parten lider, vanligvis et krav fra noen utenfor kontrakten.

Det meste av en kontrakt beskriver hva hver part skal gjøre. En skadesløsholdelse beskriver hvem som betaler når en bestemt ting går galt. Den hindrer ikke at tingen skjer. Den avgjør hvilket budsjett som tar støyten.

Det er derfor den leses annerledes enn klausulene rundt. Den er snever, den navngir utløsere, og det er ofte klausulen begge parter sender til noen andre for å lese.

Den overfører kostnaden ved en definert hendelse fra parten som ellers ville båret den, til parten som gir løftet. Definisjonen er hele klausulen.

I kundearbeid er de vanlige utløserne:

• Krav om tredjeparts immaterielle rettigheter. Noen hevder at det leverte arbeidet krenker deres opphavsrett eller varemerke. Leverandøren holder kunden skadesløs.
• Brudd på konfidensialitet eller datareglene. Den ene parten lekker den andres informasjon, og en tredjepart fremmer krav.
• Skade eller ødeleggelse på stedet. Vanlig der folk jobber i kundens lokaler eller bruker kundens utstyr.
• Misbruk fra kundens side. Kunden endrer arbeidet eller bruker det utenfor det avtalte formålet, og holder leverandøren skadesløs for det som følger.

Les utløserordene nøye. «Arising from» er videre enn «caused by». «Any claim» er videre enn «any claim finally decided by a court». Små ord flytter mye penger her.

Klausulen navngir også hvem som er dekket. Mange skadesløsholdelser beskytter kunden «og dens tilknyttede selskaper, ledere og ansatte», folk som ikke er parter. I England og Wales kan en som ikke er part håndheve en bestemmelse hvis kontrakten sier det eller bestemmelsen har til hensikt å komme dem til gode, med mindre kontrakten viser at partene ikke hadde til hensikt det, og kontrakter utelukker vanligvis denne retten (Contracts (Rights of Third Parties) Act 1999, s.1). Så om disse navngitte personene kan kreve direkte, avhenger av hva resten av kontrakten sier.

En godt utformet skadesløsholdelse sier like tydelig hva den ikke dekker som hva den dekker. Vanlige unntak:

• Tap forårsaket av den skadesløsholdte partens eget brudd eller uaktsomhet.
• Krav som kommer fra endringer den skadesløsholdte parten gjorde i arbeidet.
• Krav som oppstår bare fordi arbeidet ble kombinert med noe leverandøren ikke leverte.
• Tap den skadesløsholdte parten kunne redusert, men ikke gjorde.

De fleste skadesløsholdelser fastsetter også en prosess. Parten som krever må varsle raskt, la den skadesløsholdende parten føre forsvaret, og ikke inngå forlik uten samtykke. Disse trinnene er kjedelige, men de avgjør om løftet er brukbart når brevet kommer.

Bare hvis kontrakten sier det. Dette er det mest forhandlede punktet i klausulen.

Leverandører vil vanligvis at skadesløsholdelser skal ligge innenfor den samlede ansvarsbegrensningenansvarstakEt ansvarstak er det høyeste beløpet en part kan bli bedt om å betale den andre etter en kontrakt.Mer i ordlisten. Kunder vil ofte at noen skadesløsholdelser, særlig for krenkelse av immaterielle rettigheter, skal ligge utenfor, fordi et krav fra en tredjepart kan overstige honoraret for jobben mange ganger. Et vanlig kompromiss er en separat, høyere begrensning for navngitte skadesløsholdelser.

Det finnes også en bunn fastsatt ved lov. I England og Wales kan ansvar for død eller personskade forårsaket av uaktsomhet ikke utelukkes eller begrenses av en kontraktsbestemmelse, og annet ansvar for uaktsomhet kan bare begrenses i den grad bestemmelsen er rimelig (Unfair Contract Terms Act 1977, s.2). En begrensning som forsøker å gå under den bunnen, vil ikke gjøre det den sier. Siden om ansvarsbegrensningsklausulen beskriver hvordan selve begrensningen vanligvis skrives.

I en tjenesteavtale står skadesløsholdelser vanligvis ved siden av garantier og rett før ansvarsbegrensningsklausulen. Rekkefølgen betyr noe: garantien sier hva leverandøren lover, skadesløsholdelsen sier hvem som betaler for navngitte krav fra tredjeparter, og begrensningen sier hvor langt noe av det går.

Der en rammeavtale for tjenesterrammeavtale for tjenesterEn rammeavtale for tjenester (MSA) setter de juridiske vilkårene for et løpende forhold, der hvert prosjekt deretter avtales i en egen arbeidsbeskrivelse.Mer i ordlisten ligger over flere arbeidsbeskrivelser, ligger skadesløsholdelsene i rammeavtalen og gjelder for hver jobb. En arbeidsbeskrivelse legger sjelden til en med mindre jobben har en uvanlig risiko, som å bruke kundeleverte bilder der rettighetene er uklare.

Det meste av frem og tilbake lander på fem spørsmål:

1. Gjensidig eller ensidig? Studioer ber ofte om en gjensidig klausul, slik at kunden dekker misbruk og kundeleverte materialer.
2. Hvilke utløsere? Snevre, navngitte hendelser, eller alt som «arising from» kontrakten.
3. Hvem er dekket? Kunden alene, eller tilknyttede selskaper og ansatte også.
4. Innenfor eller utenfor begrensningen? Og hvis utenfor, finnes det en separat grense?
5. Hvilken prosess? Varsel, kontroll over forsvaret og samtykke til forlik.

Siden om skadesløsholdelsesklausulen har eksempel på ordlyd og en lesning på enkelt språk av hver del.