Force majeure: hva som teller, og hva som ikke gjør det

I én linje. En force majeure-klausul setter en parts forpliktelser på pause mens en hendelse utenfor dens kontroll hindrer den i å oppfylle dem, og lar vanligvis begge parter avslutte kontrakten hvis hendelsen varer for lenge.

Uttrykket er fransk for «overlegen kraft». I kontrakter skrevet på engelsk brukes det som en etikett på en klausul partene skriver selv. Så det nyttige spørsmålet er sjelden «er dette force majeureforce majeureForce majeure er en klausul som setter en parts plikter på pause når noe utenfor begge siders kontroll stopper arbeidet.Mer i ordlisten?» i abstrakt forstand. Det er «dekker vår klausul dette?»

Det hjelper også å skille force majeure fra klausulene i nærheten. Oppsigelse uten saklig grunn lar en part gå av hvilken som helst grunn, vanligvis med varsel og et gebyr. Oppsigelse for mislighold gjelder når den ene parten ikke gjør det den lovte. Force majeure er ingen av delene: ingen har gjort noe galt, og ingen valgte å gå. Noe utenfor begge parters kontroll har gjort oppfyllelse umulig eller alvorlig forsinket, og klausulen sier hva som skjer videre. Å ha det skillet i tankene gjør listen over hendelser lettere å lese.

Ideen kommer fra civil law-systemer, som har et generelt begrep om hendelser som fritar fra oppfyllelse. Kontrakter utformet for engelskspråklige markeder lånte etiketten og gjorde den til en liste.

Den historien forklarer formen de fleste klausuler har i dag: en definisjon, en liste over hendelser, en oppsamlingslinje og en prosess. Fordi klausulen skrives av partene, kan to kontrakter med samme overskrift dekke ganske ulike ting. Om en bestemt hendelse er dekket i en bestemt kontrakt, er et spørsmål om ordlyden og retten som gjelder, som denne siden ikke besvarer.

Typiske lister inkluderer:

• Naturhendelser: flom, brann, jordskjelv, ekstremvær.
• Krig, terrorisme, sivil uro.
• Epidemi eller pandemi, og myndighetspålegg som følger.
• Svikt i offentlige tjenester eller nett.
• Streiker, ofte begrenset til streiker som ikke involverer den berørte partens egne ansatte.

De fleste lister slutter med en oppsamlingsformulering som «any other event beyond the reasonable control of the affected party». Oppsamlingsformuleringen leses vanligvis sammen med de navngitte hendelsene, så en kort, spesifikk liste etterfulgt av en bred linje er ikke det samme som en lang liste.

For studioer og frilansere er punktene det er verdt å sjekke de som berører leveringen: nedetid hos hosting eller plattform, tap av en viktig leverandør og sykdom hos en navngitt person. Disse er ofte utelatt, eller utelukket.

De fleste klausuler gjør fritaket betinget av at man varsler den andre parten. En typisk prosess:

1. Varsle den andre parten raskt, ofte innen et bestemt antall dager, og si hva som skjedde og hva det påvirker.
2. Ta rimelige skritt for å redusere virkningen.
3. Gi oppdateringer mens hendelsen pågår.
4. Gjenoppta så snart den er over.

Å glemme varselstrinnet er en vanlig måte å miste beskyttelsen klausulen gir. Hvis kontrakten sier «i skriftlig form», kan en e-post telle eller ikke, avhengig av ordlyden om varsel andre steder i dokumentet.

Klausuler utelukker vanligvis mer enn folk forventer:

• Å betale penger. De fleste klausuler sier at en hendelse ikke fritar for en plikt til å betale beløp som allerede forfaller. En kunde kan vanligvis ikke vise til en flom for å utsette en faktura for arbeid som allerede er levert. Se betalingsvilkår.
• Ting som bare ble vanskeligere eller dyrere. Økte kostnader eller en endring i markedet står vanligvis ikke på listen.
• Hendelser parten kunne unngått. Mange klausuler utelukker hendelser rimelig planlegging ville forhindret, som ingen sikkerhetskopi for et enkelt sviktpunkt.
• Den berørte partens egne ansatte eller underleverandører, med mindre klausulen sier noe annet.

De fleste klausuler legger til en yttergrense: hvis hendelsen varer lenger enn en bestemt periode, ofte 30, 60 eller 90 dager, kan begge parter avslutte kontrakten med varsel. Oppsigelsesklausulen avgjør da hva som betales for arbeid som allerede er gjort.

For en arbeidsbeskrivelse med faste datoer hjelper det å si hvordan datoene flytter seg under en pause. Uten det kan begge parter være enige om at hendelsen skjedde og likevel være uenige om den nye fristen.